Fagvenn - ressurs

Fagvenn tilbyr ressurser om aktuelle temaer for skole og samfunn. Målet er å støtte undervisning og foredrag, prosjektoppgaver og refleksjon. Nettsiden lanseres med tre animasjonsfilmer i 2024 og vil utvikles over tid.

Hans Nielsen Hauge

Hans Nielsen Hauge (1771 – 1824) hjalp vanlige folk til økonomisk selvstendighet og samarbeid. Han utfordret et samfunn der makten kom ovenfra. Han ga gjennom folkeopplysning på grasrota vanlige folk kunnskap og tro på egne muligheter.

Hvem styrte Norge på den tiden Hans Nielsen Hauge begynte sitt virke?
Hvilke regler gjaldt for kristne møter på slutten av 1700-tallet?
Nevn minst to typer bedrifter som Hauge hjalp folk med å starte.
Hvilken posisjon hadde kvinner i mange av Hauges bedrifter?
Hvor mye av de totale investeringene i Norge anslås at Hauge var involvert i før han ble fengslet i 1804?

Hvorfor slapp myndighetene Hauge ut av fengsel under blokaden av Norge?

Hauge brøt loven fordi han mente det var riktig. Kan det noen gang være riktig å bryte regler? Når, i så fall?
Hauge så potensial i «vanlige folk» da ingen andre gjorde det. Hvem i ditt liv ser potensial i deg – og hva betyr det for deg?
Demokratiet ble ikke gitt – det ble bygget. Hva gjør du selv for å ta vare på eller bidra til demokratiet?
Hauge brukte troen sin som drivkraft til å forandre samfunnet. Hva er din drivkraft når du vil endre noe?
Filmen avslutter med at demokrati skapes nedenfra, mellom mennesker med initiativ og mot. Hva tror du er den viktigste egenskapen for å skape forandring – initiativ eller mot?

Myndiggjøring og troen på egne evner: Hvordan kan kombinasjonen av økonomisk selvstendighet og troen på egne evner ha bidratt til det norske demokratiet i 1814?
Sivil ulydighet og kamp mot overmakten: Når er det greit å bryte loven for å oppnå en positiv endring i samfunnet? Finnes det «moderne konventikkelplakater» – altså usynlige regler for hvem som får lov til å uttale seg i dag?
Entreprenørskap med mening: Kan man også i dag starte en bedrift som både tjener
penger og løser samfunnsproblemer? Er det forskjell på selv å ville bli rik og det å ville skape noe for fellesskapet?
Bærekraft og demokrati: Er Hauges fokus på nøysomhet og det å bygge «stein på stein» selve oppskriften på et fritt demokrati?

Case 1: «Gründer-dilemmaet» (Sosialt entreprenørskap)

Scenario: Du og vennene dine har utviklet en app som gjør det superenkelt å reparere brukte klær i stedet for å kjøpe nye. En stor investor tilbyr dere 5 millioner kroner for ideen, men investoren vil at dere skal øke prisen på tjenesten kraftig slik at bare rike folk har råd til den.

Hauge startet bedrifter for å skape arbeidsplasser og hjelpe folk ut av fattigdom, ikke for å bli rikest selv.

Diskusjon: Ville dere tatt pengene og blitt rike, eller takket nei for å beholde appen billig og tilgjengelig for alle (slik Hauge ville gjort)?
Spørsmål: Er det mulig å drive «business» i dag uten at profitt er det viktigste målet?

Case 2: «Lovbryteren for en god sak» (Sivil ulydighet)

Scenario: Myndighetene har innført en ny regel som sier at ungdom under 18 år ikke har lov til å organisere politiske møter uten at en voksen fra kommunen overvåker samtalen. Dere mener dette kveler ytringsfriheten deres.

Hauge brøt loven (Konventikkelplakaten) i årevis fordi han mente folk hadde en gudgitt rett til å samles og snakke fritt. Han valgte fengsel fremfor å tie.

Diskusjon: Ville dere arrangert et hemmelig, ulovlig møte for å protestere?
Spørsmål: Hvor går grensen for når man bør bryte en lov i dag? Er klimaaksjoner som blokkerer veier vår tids «haugianisme»?

Case 3: «Hvem får slippe til?» (Frigjøring)

Scenario: I klassen din er det tre personer som alltid tar ordet, bestemmer hva dere skal gjøre i gruppearbeid og styrer elevrådet. De fleste andre føler at de ikke har noe viktig å bidra med.

Hauge mente at alle mennesker hadde fått utdelt «pund» (talenter) som de var forpliktet til å bruke, uavhengig av om de var fattige bønder, kvinner eller tjenestefolk. Han ga store lederoppgaver til folk som samfunnet ellers så ned på.

Diskusjon: Hvordan kan vi i praksis «se» talentene til de som er stille i klassen eller på fotballaget?
Spørsmål: Har vi i dag et samfunn der alle faktisk får bruke sine talenter, eller er det fortsatt bakgrunnen din som bestemmer hvor langt du når?

Case 4: «Status-jaget vs. Stein på stein» (Vibe og verdier)

Scenario: Alle rundt deg følger influensere som viser frem dyre biler, luksushoteller og trender. Presset på å se vellykket ut er enormt.

Haugianerne var ekstremt arbeidsomme, men levde veldig enkelt. De brukte ikke penger på luksus, men investerte alt overskuddet tilbake i bedriften eller i å hjelpe andre. De bygde «stein på stein».

Diskusjon: Ville det vært kult eller teit å være en som tjener masse penger, men som fortsatt kjører en gammel bil og kjøper klær på bruktbutikk?
Spørsmål: Gir det mer status å ha mye penger, eller å bruke pengene på noe som betyr noe for andre?

Filmen gir historiske eksempler og fungerer som verktøy for å forstå demokrati, medborgerskap og individets rettigheter. Den viser hvordan sivilsamfunnet fungerer i praksis. Her er aktuelle kompetansemål for Vg1, Vg2 og Vg3:

gjøre rede for tanker og ideologier som har ligget til grunn for politiske omveltninger fra opplysningstiden til i dag og vurdere betydningen av disse for menneskers muligheter til demokratisk deltakelse. (Historie Vg3)
utforske en historisk person og diskutere hans eller hennes tenkning, handlingsrom og valg i lys av samtiden han eller hun levde. (Historie Vg3)
utforske hvordan mennesker har arbeidet for myndiggjøring og frigjøring i norsk og samisk historie, og gjøre rede for hvordan de samtidig har bidratt til utviklingen av demokratiet. (Historie Vg3)
beskrive religionens betydning for samfunns- og maktforhold fra middelalderen til og med vår tid og vurdere dens rolle i menneskers selvoppfatning og syn på andre. (Historie Vg2)
utforske en utfordring eller en konflikt på lokalt, nasjonalt eller globalt nivå og drøfte hvordan utfordringen eller konflikten påvirker forskjellige grupper. (Samfunnskunnskap Vg1)

Bolette Gjør

Bolette Gjør (1835 – 1909) styrket kvinners posisjon ved å lære dem å organisere seg, gi dem utdanning og utfordre synet på kvinners rolle i samfunnet. Slik banet hun vei for kvinner i offentligheten, ikke minst når det gjaldt aksepten for kvinnelig stemmerett.

Når ble Bolette Margrethe Gjør født, og hvor gammel var hun da hun startet sin første kvinneforening?
Hvilke konkrete grep (nevn minst to) gjorde Bolette Gjør for å samle og utdanne kvinner, i tillegg til å starte kvinneforeninger?
Hva slags praktisk erfaring, som i realiteten var ledertrening, fikk kvinnene gjennom arbeidet i misjonsforeningene?
Hvordan bidro de norske kvinnene i misjonsforeningene på steder i verden der det ikke fra før fantes et eget skriftspråk?
Omtrent hvor mange kvinner deltok i kvinneforeningene til Det Norske Misjonsselskap i 1904?
I hvilket årstall fikk kvinner stemmerett ved generalforsamlingen i Det Norske Misjonsselskap?
I hvilket år ble allmenn stemmerett for kvinner ved stortingsvalg innført i Norge?
Hvordan jobbet Bolette Gjør strategisk for å bygge nettverk og allianser i samfunnet?

1. Myndiggjøring:

Bolette Gjørs lederskap og nettverksbygging førte til over 3500 kvinneforeninger. Hvordan fungerte disse arenaene som verktøy for kvinners frihet og myndiggjøring, og hvilken kompetanse fikk de her som de ellers var nektet i datidens Norge?

2. Frigjøring:

På 1800-tallet var kvinner i stor grad underlagt menns verge (far eller ektemann). På hvilken måte kan man si at Bolette Gjørs arbeid for kvinners rett til å kontrollere egne innsamlede midler og følge sitt eget «kall», representerte en form for frigjøring fra tradisjonelle kjønnsroller?

3. Synlighet, strategi og arenaer:

Bolette Margrethe Gjør fremholdes i Norsk Biografisk leksikon til å være «den mest fremtredende lederskikkelse i Norges første og største kvinnebevegelse på 1800-tallet». Hva tror du er grunnen til at kvinnesaksforkjempere som Gina Krog omtales oftere i dag enn Bolette Gjør som var tidligere ute?

Tallene er hentet fra: Tjelle, Kristin Fjelde. “Kvinnemisjonen.” I Politikk, profesjon og vekkelse: Kvinner i Norge på 1800- og 1900-tallet, ed. Knut Dørum, 71-89. Bergen: Fagbokforlaget, 2014.

Utvikling av demokratiet fra grasrotperspektivet: Drøft påstanden om at de kristne kvinneforeningene fungerte som en «demokratiskole» for norske kvinner. Hvordan bidro praktisk trening i styrearbeid, debatt og voteringer i regi av Bolette Gjør til å bygge fundamentet for det norske demokratiet fra grunnen av?

Utvikling av demokratiet og strukturelle endringer: I 1904 vant kvinnene (ca. 90 000) i Misjonsselskapet (NMS) retten til å stemme og bli valgt i organisasjonen – ni år før de fikk nasjonal stemmerett. Gjør rede for hvordan slike demokratiske seiere i sivilsamfunnet (frivillige organisasjoner) påvirket utviklingen mot allmenn stemmerett og et mer inkluderende demokrati i Norge.

utforske hvordan mennesker har arbeidet for myndiggjøring og frigjøring i norsk og samisk historie, og gjøre rede for hvordan de samtidig har bidratt til utviklingen av demokratiet. (Historie Vg3)
utforske en historisk person og diskutere hans eller hennes tenkning, handlingsrom og valg i lys av samtiden han eller hun levde (Historie Vg3)
beskrive religionens betydning for samfunns- og maktforhold fra middelalderen til og med vår tid og vurdere dens rolle i menneskers selvoppfatning og syn på andre. (Historie Vg2)
reflektere over hva det innebærer å være medborger, og sammenligne hvordan politiske systemer er organisert i forskjellige land og områder (Samfunnskunnskap Vg1)

Bodil Biørn

Bodil Biørn (1871 – 1960) tok arven fra Hauge og Gjør med seg ut i verden. Gjennom sin humanitære innsats ga hun en svært utsatt folkegruppe mulighet til å forme sine egne liv — gjennom helsehjelp, skolegang og ved å løfte frem de som ingen andre så. Historien hennes viser hvordan abstrakte begreper som «menneskerettigheter» og «demokrati» blir virkelige når de omsettes til praktisk handling.

Hvor ble Bodil Biørn født, og hvilket år?
Hva slags utdanning tok Bodil i Kristiania?
Hvilket land reiste Bodil til i 1905, og hva jobbet hun med der?
Hva skjedde med det armenske folket i 1915?
Hvilken berømt norsk polfarer blir Bodil Bjørn sammenlignet med av eksperten i filmen?

Bodil var norsk kvinne på 1800-tallet. Hva gjorde henne uvanlig for sin tid?
Hvilke valg måtte Bodil ta for å følge kallet sitt? Hva ofret hun?
Hvorfor tror du hun begynte å fotografere og dokumentere det hun så?
Hva vil det si å «handle fordi du kjente at du måtte»? Kjenner du igjen den følelsen?

Vi skal se nærmere på begrep som menneskerettigheter og demokrati, og på betydningen av dokumentasjon for ettertiden.

Innledning: Selv om Bodil levde i en helt annen tid, berører hennes modige valg selve grunnlaget for et rettferdig og demokratisk samfunn. Hennes historie kan brukes som et «moralsk kompass» og viser hvordan begreper som «menneskerettigheter» og «demokrati» kan bli til noe konkret og personlig: Hva ville jeg gjort hvis jeg sto der med et kamera i 1915? Og hva gjør jeg i dag når jeg ser urettferdighet i min egen hverdag eller på sosiale medier?

1. Minoritetsvern og menneskerettigheter

Spørsmål: Bodil Biørn valgte å stå sammen med en forfulgt minoritet fremfor å være nøytral. Hvorfor er beskyttelse av de få (minoriteten) mot de mange (flertallet) selve syretesten på om et samfunn er demokratisk?

2. Humanitært arbeid som demokratibygging

Spørsmål: Etter folkemordet bygde Bodil barnehjem og skoler. Hvorfor er grunnleggende trygghet og utdanning nødvendige forutsetninger for at et folk senere skal kunne bygge et fungerende demokrati?

3. Sannhetens betydning og «falske nyheter»

Spørsmål: Hvorfor er dokumentasjon som Bodil Biørns fotografier så avgjørende for at et demokrati skal kunne håndtere urettferdighet, og hva skjer med rettssikkerheten hvis vi slutter å tro på objektive fakta?

4. Den enkeltes stemme

Spørsmål: Mange unge føler i dag på «klimaangst» eller avmakt i møte med krig. Hvordan kan historien om sykepleieren fra Kragerø hjelpe oss å forstå forholdet mellom den enkeltes handlinger og samfunnspåvirkning?

5. Egenskaper som forandrer verden

For at Bodil skulle kunne handle som hun gjorde under ekstreme forhold, krevdes en særegen kombinasjon av mot og verdier. Hun var ingen naturlig superhelt, men hadde trent opp sin «etiske muskel» gjennom langt engasjement og feltarbeid.

Spørsmål: Hvilke egenskaper tror du er nødvendige for å utgjøre en slik forskjell — og kjenner du noen av dem igjen hos deg selv?

6. Caseoppgave: Arkivdetektiven – Kilder som bevis og motvekt

Fokus: Utforske fortiden gjennom spørsmålsstilling og kildekritikk.

Historikere bruker ulike typer materiale for å forstå hva som har skjedd. Bodil Biørn etterlot seg både fotografier (visuelle primærkilder) og dagbøker/brev (skriftlige primærkilder). Samtidig finnes det offisielle dokumenter fra det osmanske riket som beskriver de samme hendelsene på en helt annen måte.

Her er en digital samling av Bodils bilder fra Nasjonalarkivet der hennes dagbøker, brev og bilder er oppbevart. Forestill deg at du er en historiker som skal undersøke hva som skjedde i byen Mush i 1915.

1. Still spørsmålene: Hvilke spørsmål må du stille til Bodil Biørns fotografier for å avgjøre om de er troverdige kilder til sannheten? (Vurder hvem som tok bildet, hvorfor det ble tatt, og hva som ikke vises i bildefeltet).
2. Tolk og sammenlign: Hvordan kan Bodils private dagbøker hjelpe oss å tolke fotografiene hennes? Diskuter verdien av å bruke «vitnebeskrivelser» fra et enkeltmenneske som korrektiv (motvekt) til offisielle statlige kilder som forsøker å skjule eller omskrive hendelser.
3. Kildekritisk vurdering: Bodil var misjonær og sykepleier. Hvordan kan hennes bakgrunn ha påvirket hva hun valgte å dokumentere? Er kilden hennes mindre troverdig fordi hun hadde dyp empati med ofrene, eller gjør det henne til et viktigere sannhetsvitne?

utforske en historisk person og diskutere hans eller hennes tenkning, handlingsrom og valg i lys av samtiden han eller hun levde i (Historie Vg3)
utforske menneskers handlingsrom og valgmuligheter i konfliktsituasjoner og vurdere konsekvenser av valgene de har tatt (Historie vg3)
reflektere over hvordan ideologier og tankesett på 1900-tallet og fram til i dag har bidratt til undertrykkelse, terror og folkemord som holocaust (Historie vg3)
sammenligne ulike framstillinger av en hendelse og reflektere over at historiske framstillinger preges av opphavspersonens ståsted og kontekst (Historie vg3)
utforske fortiden ved å stille spørsmål og innhente, tolke og bruke ulikt historisk materiale for å finne svar (Historie vg2)
utforske hvordan interesser og ideologisk ståsted påvirker våre argumenter og valg av kilder, og reflektere over hvordan det gir seg utslag i forskjellige meninger (Samfunnskunnskap Vg1)

Norge 1024

Kristenretten er begynnelsen på en prosess og et samfunn med nye verdier som førte frem til en rettsstat med rettigheter også for fattige.

Hvem bestemte mest i vikingtiden i Norge: de smarteste, de snilleste eller de sterkeste?

Hva heter loven fra 1024 som ga alle nordmenn verdi?

Hva het kongen som laget den nevnte loven sammen med sin biskop Grimkjell?

Hvilke nye verdier og viktige regler ble etter hvert innført?

Hva menes med at «nå fikk også de svakeste verdi i loven»? Hvem var det?

Tenk deg en norsk slave i år 1020. Tenk deg den samme personen noen tiår senere. Hva kan nå være annerledes i livet hans eller hennes?
Hvorfor tror du fattige ble sett ned på før kristenretten?
Har du selv sett eller opplevd at noen menneskegrupper blir sett ned på?

Velg hvem som skal spille rollene til kong Olav, biskop Grimkjell, to sterke krigere og to fattige. Spill scenen til tinget på Moster der kristenretten ble kunngjort. Velg selv hvordan denne historiske hendelsen utspiller seg basert på det du har lært.

Samtale om menneske- og likeverd og sammenligne hvordan menneskerettighetene er blitt og blir ivaretatt i ulike land
reflektere over hvordan møter mellom mennesker har bidratt til å endre hvordan mennesker har tenkt og samfunn har vært organisert
gjøre rede for ulike syn på barndom, familie og samliv i religioner og livssyn

Historien om Magnus

Hvordan ett menneske kan påvirke en nasjons utvikling.

Kristenretten kom i 1024. 250 år senere fikk vi Landsloven. Hvilket år var det?

Hvilket kallenavn fikk kong Magnus 6. Håkonsson, siden han ga oss Landsloven og flere andre lover? Hva betyr navnet?

Magnus var inspirert av fattigdommen han så under oppveksten i Bergen. Hvor gikk han på skole?

Hvordan ville Magnus at Landsloven skulle være: ikke streng, middels streng eller veldig streng?

Landsloven ble brukt i over 400 år. Hvilken statsmakt er det som i dag lager lover i Norge?

Hvorfor tror du ikke alle ble snille da kristenretten kom i 1024?
Se for deg en dag i livet til en fattig nordmann i år 1270. Tenk deg at denne dagen isteden skjedde i 1290. Hva kan ha vært annerledes?
Tenk deg at du fikk reise i tidsmaskin tilbake til Magnus Lagabøte i 1274. Nevn tre spørsmål du ville likt å stille ham.

Velg deg en scene fra filmen der dere fordeler de ulike rollene mellom dere. Spill scenen for resten av klassen med en lykkelig slutt.

beskrive sentrale hendelser som har ført til det demokratiet vi har i Norge i dag, og sammenligne hvordan enkeltmennesker har mulighet til å påvirke i ulikestyresett
beskrive trekk ved det politiske systemet og velferdssamfunnet i Norge i dag og reflektere over sentrale utfordringer

utforske og sammenligne etiske ideer fra sentrale skikkelser i religiøse og livssynsbaserte tradisjoner
identifisere og drøfte aktuelle etiske problemstillinger knyttet til menneskerettigheter, bærekraft og fattigdom

Fra tvekamp til tillit

Om grunnleggende verdier det norske samfunnet er bygd på.

Hvilket substantiv på H bruker vi om en vond handling som noen gjør for å ta igjen på noen andre? Dette ble forbudt i Landsloven.

Hvordan ønsket Magnus at de skulle løse konflikter i stedet?

Tenk deg at vikingen Arne gjorde noe vondt mot vikingen Jon og at hevn var vanlig. Var Arne den eneste personen Jon kunne hevne seg på?

Kristenretten og Landsloven har begge jubileum i 2024. Hvor mange år fyller hver av dem?

Hvilke likheter ser du mellom tankene bak kristenretten og Landsloven?

Hvor viktig mener du det er at lover er like for fattige personer og rike personer?

Hva betyr «æreskultur» og finner vi eksempler på det i dag?

Når noen stjeler fra deg, kan du forsøke å løse det i en rettssak. Der kan den anklagede erkjenne seg skyldig, eller argumentere for sin uskyld, og få en dom etter norsk lov, eller bli frifunnet. Vi ser likevel at noen i stedet vil løse dette ved å ta igjen – hevne seg – på personen selv, eller på noen i familien eller gruppa. Hvem er det da som bestemmer hvilke regler og normer som gjelder og hvordan kan det bli et samfunnsproblem?

I dag er Norge et av landene hvor flest stoler mest på hverandre. Vi har tillit til at lovene er rettferdige og stoler på at andre følger dem. Er dette (denne normen) noe som kan endre seg med tiden og hvordan?

Har du noen eksempler på hvordan straffedømte får hjelp til å komme tilbake til samfunnet? Hvorfor ønsker samfunnet å hjelpe de kriminelle?

Tenk deg at Olav den hellige og Magnus Lagabøte fikk reise med tidsmaskin fram til 2024. Hva tror du de ville ment om samfunnet vårt i dag? Gi to positive eksempler og to negative eksempler.

Velg mellom rollespill A eller B.

A: Velg hvem som skal være sterke krigere som slåss. La en spille rollen til kong Magnus som avbryter slåssingen og forklarer den nye loven.

B: Lag et rollespill der to familier fra ulik slekt forbyr barna å leke sammen fordi slekten ligger i strid med hverandre. Finn en avslutning der slektene slutter fred med hverandre.

reflektere over hvorfor konflikter oppstår, og drøfte hvordan den enkelte og samfunnet kan håndtere konflikter
utforske ulike sider ved mangfold i Norge og reflektere over menneskers behov for å være seg selv og for å høre til i fellesskap
drøfte hva likeverd og likestilling betyr for et demokrati, og utvikle forslag til hvordan man kan motarbeide fordommer, rasisme og diskriminering
gi eksempler på hva lover, regler og normer er, og hvilken funksjon de har i samfunnet, og reflektere over konsekvenser av å bryte dem
utforske andres perspektiv og håndtere uenighet og meningsbrytning

Om prosjektet

Filmene om kristenretten og Landsloven er laget i samarbeid med produksjonsselskapet Sølvrev. Andre som har bidratt er Jørn Øyrehagen Sunde, professor i rettshistorie ved Universitetet i Oslo, filosof og samfunnsviter Henrik Syse og professor i kristendomshistorie Eivor Oftestad.

Filmene viser viktige historiske røtter som vi i årene fremover fortsatt kan hente inspirasjon fra. Fagvenn har siden videreutviklet ressursene med nye filmer om norske samfunnspionerer fra 1700- og 1800-tallet som bidro til et levende demokrati, også på grasrota. Målet er korte filmer med animasjoner som løfter frem hovedpoenger i historien, med oppgaver som skaper engasjement i klasserommet.

Fagsjekk kvalitetssikrer innholdet gjennom fageksperter som medvirker i filmene og godkjenner det ferdige innholdet. Manus bygger på deres tekster og faglige kunnskap, utviklet i samarbeid med Sølvrev. For filmen om Bodil Biørn er primærkilder fra Nasjonalarkivet brukt direkte med godkjenning. Fagsjekk står ansvarlig for at innholdet er faglig korrekt og tilpasset målgruppen.

Vi tar gjerne imot spørsmål og tilbakemeldinger. Send e-post til post@fagvenn.no

Fagvenn er utviklet av Fagsjekk, som arbeider med kritisk tenkning og faktaformidling for skolen. Fagsjekk er redaktørstyrt og partipolitisk og religiøst nøytral.

Fagvenn - ressurs

Hans Nielsen Hauge

Spørsmål til filmen

Til refleksjon

Drøftingsoppgaver

Kompetansemål for VGS i Historie og Samfunnskunnskap

Bolette Gjør

Spørsmål til filmen

Til refleksjon

Drøftingsoppgaver

Kompetansemål for VGS i Historie og Samfunnskunnskap

Bodil Biørn

Spørsmål til filmen

Til refleksjon

Drøftingsoppgaver

Kompetansemål for VGS i Historie og Samfunnskunnskap

Norge 1024

Spørsmål til film (del 1+2)

Til refleksjon

Rollespill

Kompetansemål i Samfunnsfag og KRLE for 5.-10. trinn

Historien om Magnus

Spørsmål til film (del 1+2)

Til refleksjon

Rollespill

Kompetansemål i Samfunnsfag og KRLE for 5.-10. trinn

Fra tvekamp til tillit

Spørsmål til film (del 1+2)

Til refleksjon

Rollespill

Kompetansemål 5-7. trinn og 8-10. trinn i Samfunnsfag og KRLE

Om prosjektet

Fagvenn­ - ressurs

Hans Nielsen Hauge

Spørsmål til filmen

Til refleksjon

Drøftingsoppgaver

Kompetansemål for VGS i Historie og Samfunnskunnskap

Om prosjektet

Fagvenn - ressurs